av Gudmund Bakke og Frode Løset har i Ringerikes Blad 27.01.2021 skrevet dette minneordet om Nils Korgerud:
Ved Nils Korgeruds bortgang har Ringerike mistet en av sine mest kjente idrettsprofiler.
Nils ble født 27. februar 1937, på samme dag som Kong Harald, og en time etter tvillingbror Elling. Da folk i Vestre Ådal utover dagen gratulerte hverandre med at landet hadde fått en prins, mente en eldre kar i grenda at de «heller burde gratulere a Maren i Aslebråtan, for hu fekk to, hu!»
Nils og Elling har satt sitt preg på idrettslivet i distriktet i et halvt århundre. Som ektefødte ådølinger var det naturlig at de valgte skogen som idrettsarena både sommer og vinter. Morfaren Nils Gulsplassen lagde de første skiene til gutta. Bjørkeski uten renner, og spenn var det så som så med. I barndommen hoppa de på ski, som gutter flest. Det var først da de nærmet seg 20, at de begynte med langrenn. Der viste det seg raskt at de hadde spesielle evner.
I en årrekke var Korgerud-kara nærmest uslåelige i turrenn i Buskerud. Dobbeltseier ble nærmest en vane. Når det gjelder selve «klassikeren», Birkebeinerrennet, stoppet Nils på 43 merker.
Men det var i orientering han først hevdet seg. I 1961 vant Nils bronsemedalje i stafett-NM for IF Liv, sammen med Torstein Hagen og Halvard Kauserud. Seinere ble det Ådal IL, og da o-gruppene i flere idrettslag på Ringerike gikk sammen og dannet Ringerike O-lag i 1972, ble Nils den første formannen. I 1984 arrangerte ROL norgesmesterskapet i orientering, med skogene i Vestre Ådal som arena. Da var Nils formann i hovedkomiteen, og styrte det hele med sikker hånd. Samlingsplass og målarena var ved barndomshjemmet Aslebråtan og nabobruket Åsen.
Nils var en «milsluker» av rang. Da Ringerike O-lag sist på 1970-tallet flere ganger var blant de fremste norske lag i den internasjonale Tiomila i Sverige, ble Nils tildelt den lengste og hardeste nattetappen, den fryktede «Långa natten». Jo lengre og hardere, desto bedre, syntes Nils. Og han leverte til gagns.
At gutten hadde tæl, viste han til fulle da det nye idrettsanlegget på Hallingby ble innviet høsten 1972. Da løp han 10.000 m bane i ensom majestet i joggesko, på løs koksgrus, på tida 31,46!
Det som kjennetegnet Nils Korgerud, var en ukuelig evne til å stå på for idrettene han elsket, ski og orientering. Om det var som løpsleder i NM, synfaring av o-kart eller å kjøre skiløyper. Nils var alltid positiv til å stille opp for andre, samtidig som han holdt et høyt nivå både i orientering og ski i sin årsklasse. Han var også flink til å trekke med seg ungdom på trening og løp. Nils var æresmedlem både i Ådal IL og Ringerike O-lag.
Som ung begynte Nils i sveiselære på Kværner i Oslo. Etter åtte år i hovedstaden, ble det 19 år på Høsveis i Hønefoss. I resten av sine yrkesaktive år var han sveiser og platearbeider ved Ingeniørvåpenets verksted på Hvalsmoen, hvor han også var fagforeningsleder i mange år. Nils var frittalende og aldri redd for å si hva han mente, og ble respektert i alle leirer.
Nils fant sin livsledsager Ellen Haugerudgrenda på østsida av elva. De giftet seg i 1962, og året etter sto eneboligen på Hallingby klar. Siden 1986 har bostedet vært farens hjemsted, Korgerud i Vestre Ådal, hvor de bygde nytt våningshus og driftsbygning.
Når Nils hadde fri, søkte han til skog og fjell. Ofte med fiskestang i Ådalselva og på Vikerfjell, eller med børse og hund på rådyrjakt i hjemtraktene. Ellers ble det ferieturer med Ellen, sønnen Jan Erik og campingvogna til Valdres og Hallingdal, eller til Sørlandsgaloppen i orientering. Fiskestanga var alltid med.
For 13 år siden var Nils utsatt for en ulykke under kapping av ved hjemme i Ådal, da den ene armen hans ble stygt skamfert. Etter hvert fikk han hjerteproblemer å stri med. De siste halvannet år har han bodd på Hønefoss sykehjem, hvor han sovnet stille inn 15. januar, nær 84 år gammel.
Nils Korgerud var ikke stor av vekst. Men i vårt lokale idrettsliv var han en bauta.
